kåret

Nå står vi sannelig midt oppe i opp-pussing igjen.Men denne gangen kunne det faktisk ikke kommet mere til rett tid,for meg er dette den beste terapien som finnes!Etter en forferdelig familie krise rett før jul trenger jeg noe annet å tenke på.Og hva er da bedre enn å ta frem slegga,og å slå ned noen vegger?Da får noe av frustrasjon,sinne og sorg utløp..
Det vi holder på å pusse opp er en kår ende på ei trønder lån.Selve huset sto visstnok ferdig i 1835,og siste gangen det ble gjort noe med det var på 1960 tallet en gang.Så her er det nok å henge fingrene i..Vi har blant annet revet opp 3 lag med gulvbelegg på stua,for å komme oss ned på det originale gulvet.Og for et gulv! Originalt furu(tror vi) planke gulv,der hver planke var 10 m lang!!Synd og skam at vi faktisk ikke kunne beholde det,for det hadde blitt såå fint:)Men på grunn av dårlig(les;ingen)isolasjon under,så måtte vi faktisk ut med det.Heldigvis har vi,med kjempegod hjelp,greidd å berge ganske mange av plankene,så de håper jeg skal forvandle seg til et nydelig,røfft spisestue bord:)
Skal prøve å få tatt noen bilder så dere får se..