Lillebror...

...plukker blomster til mamman sin:)

Og slik ble resultatet...:)Kan tro det var stolte unger som kom med bukettene sine! De er jo så fiine:)

Vi hadde virkelig en forsmak på sommeren her i går.10 grader i skyggen,men det kjenntes enda varmere ut..Jeg tok med meg mine to små ned til sjøen for å plukke"skatter".Dette blir jeg aldri lei av,og jeg finner like mange skatter jeg,som det ungene gjør:)Småe fine steiner,fine skjell,granater(som i steiner altså!!;)),rekved som er omtrent sølv gråe av ver og vind,alt dette er i mine øyne skatter. Etter at posene våre var fulle(og barna fulle av leire)tok vi det med oss hjem,og lagde uro av det.De ble så fine,både søte og litt røffe.Frk finemang bedyrdet klart og tydelig at hennes skulle henge på det nye soverommet:)

Jeg tenkte også jeg skulle ta med en episode som skjedde nede ved sjøen,som virkelig beskriver frk finemang og hennes nyskjerrighet,og måten å leve i nuet på.

Hun spurte meg nemlig flere ganger om det var farlig å smake på saltvannet.Jeg svart da at det ikke var farlig,men at det ikke smaker godt.Men,som hun sa selv,så var hun så fryktelig tørst,og dumme mamma(sett for mye lotta?!)hadde ikke tatt med noe å drikke.Det var ganske tydelig at dette var en unnskyldning for å kunne smake på vannet,så jeg sa da at hun kunne jo bare smake,og kjenne hva hun syntes.Som sagt,så gjort,hun la seg på en stein,og stakk hodet ned i vannet.Hun fannt relativt fort ut at hun ikke likte det,men for å være helt på den sikre siden så måtte hun smake en gang til(hun tok ikke små super altså..):) Og så måtte lillebror gjøre akkurat likens:)

Som frk finemang opsummerte det etterpå så"vå de itjnå godt,å de syns itj lillebror heller!"